Fra militærpoliti til møbelsnekker

–Situasjonen i Tyrkia gjorde at jeg måtte reise fra alt

Semih trodde han utdannet seg til en trygg karriere i Tyrkias politivesen. I dag er han møbelsnekkerlærling, uten håp om å noen gang kunne reise tilbake til hjemlandet.

Oppveksten hadde han i en helt vanlig familie på den trykiske vestkysten. I havnebyen Izmir, en storby på nesten fem millioner mennesker.

–Alt er annerledes enn slik jeg hadde det hjemme i Tyrkia, litt som å ha levd to vidt forskjellige liv.

–Vi var ikke fattige, men vi hadde ikke mye penger heller. Jeg vil si at vi var en ganske vanlig familie, det var et godt liv. De aller fleste minnene mine fra Tyrkia er gode, forteller Semih.

Det kjente klokketårnet i havnebyen Izmir på Tyrkias vestkyst.

Så frem til en karriere i militærpolitiet

Etter å ha fullført videregående skole ønsket Semih seg en karriere i det tyrkiske militærpolitiet, Jandarma.

–Det var et yrke med status som kunne gi meg en sikker fremtid og en trygg inntekt for meg og familien min.

Semih forteller at tyrkisk politivesen er organisert helt annerledes enn i Norge. I byene har du det vanlige sivile politivesenet, mens på landsbygda og i utkanten er det militærpolitiet som har ansvaret for å opprettholde ro og orden. Ganske likt som det du finner i for eksempel Italia eller Frankrike.

–Jeg jobbet i Jandarma, som er et litt mer spesialisert og militarisert type politi. Det var en jobb jeg trivdes veldig godt i. Mine ti år i politiet var en veldig spennende tid, jeg fikk være med på veldig mye forskjellig.

Kuppforsøket i 2016

Den 15. juli 2016 gjennomføres det et såkalt kuppforsøk mot den sittende presidenten, Recep Tayyip Erdogan. Noen trekker frem politisk misnøye og dårlig økonomi som årsaker. Andre hevder at Erdogan selv står bak, for å ytterligere befeste sin posisjon som president.

–Jeg blir trist av å snakke om det, mest av alt fordi jeg ikke får besøkt moren min og resten av familien.

Det er etterdønningene etter kuppforsøket som har gjort at Semih aldri kan reise tilbake for å besøke venner og slektninger i Tyrkia.

Tusenvis mistet jobbene sine, på dagen

Semih understreker at han er en helt vanlig pliktoppfyllende borger, og at han ikke var involvert i kuppforsøket eller hadde kjennskap til dette overhodet.

–Dagen det skjedde var jeg hos noen venner, langt fra både Istanbul og Ankara. Vi satt og spilte et brettspill da nyheten plutselig dukket opp på TVen. Vi tenkte at det var noe helt annet enn det som kom frem i etterkant.

Etter kuppforsøket har tusenvis av mennesker i Tyrkia mistet jobbene sine og blitt arrestert. Mange fagfolk som politifolk, soldater, akademikere, lærere og journalister har blitt fengslet. Semih sier at han mistet jobben av politiske årsaker.

–Plutselig hadde jeg blitt arbeidsledig. Det var vanskelig siden jeg hadde kone og ei lita jente å forsørge. Jeg søkte på veldig mange jobber.

–Ved en anledning var vi 16 000 søkere på ti stillinger.

–Ingen ville ansette en tidligere ansatt fra Jandarma, vi hadde blitt uglesett og kunne ikke føle oss trygge lenger.

Semih forstår at han blitt en del av et politisk spill.

–Jeg innså at jeg i realiteten hadde blitt en politisk flyktning. Jeg måtte ta mitt livs største avgjørelse.
Jeg måtte forlate landet.

I 2018 ender Semih opp som politisk flyktning i Norge. Han står på bar bakke, uten jobb og uten familien.

Umulig å treffe familien

I 2019 blir Semih ble gjenforent med kone og sin datter, da de også kom til Norge. I dag er det så si umulig for han å treffe familiemedlemmene hjemme i Tyrkia. Om han prøver å reise tilbake blir han arrestert.

–Det gjør veldig vondt å ikke kunne treffe faren og moren min. Jeg savner de utrolig mye.

Et nytt liv som Møbelsnekker i Norge

Selv om reisen fra Tyrkia til et nytt liv i Norge har vært vanskelig, ser han likevel lyst på fremtiden. I 2021 begynt han i jobben som voksenlærling hos Møbelsnekkerne. En jobb han stortrives med.

–Jeg har alltid likt å arbeide med hendene. Å gjøre noe praktisk gir mye mening for meg. Du kan skape noe med hendene dine. I tillegg ønsker alle kollegaene å hjelpe meg, både med språket, og ikke minst å bli bedre i møbelsnekkerfaget.

Allerede før han kom til Norge han hadde en viss interesse for trearbeid. Som arbeidsledig militærpoliti kjøpte han noen redskaper for å kunne lage ting av treverk hjemme i boden. Etter ankomsten til Norge har Semih vært utplassert i en rekke arbeidsplasser og yrker, i språkopplæring og for å bli kjent med norsk arbeidsliv.

–Det var i regi av Åssiden Videregående skole (OPUS) at jeg møtte en lærer som hadde kjennskap til Møbelsnekkerne. At de ønsket å satse på meg er årsaken til at jeg i dag er godt på vei med svennebrev i møbelsnekkerfaget. Jeg tar et forlenget lærling-løp på fire år, der jeg får fagbrevet til slutt.

–Kjersti og Roland er verdens beste sjefer. De har tatt godt imot meg og hjelper meg med mye, også ting utenfor jobb som for eksempel bank, altinn og mange av de norske systemene. Det er noe jeg er utrolig takknemlig for, avslutter Semih.

–Kjersti og Roland er verdens beste sjefer! Hjelpen jeg får av de er jeg utrolig takknemlig for.

Semih Polat, Voksenlærling i Møbelsnekkerfaget.